Frykt og kjærlighet, to sider av samme sak?

Det er ikke alltid slik at sjelen og mennesket ønsker det samme på samme tid. Sjelen ønsker utfordringer og vekst, mens mennesket ønsker "fred og ro". Som menneske kan en oppleve det som å bli kastet ut i en berg og dalbane av ubehag og frykt uten å vite hvordan det ender. Sjelen er trygg og rolig og vet at det vil ende godt uansett hva utfallet blir. Sjelen vil fremover mens mennesket ønsker å holde igjen. Slik kan det ofte bli en drakamp mellom disse to. Noen kan oppleve det som å bli dratt inn i noe tungt og vanskelig, selv om en kjemper i mot med "nebb og klør". Det kan virke som om det er uungåelig.

Når vi blir klar over hvordan sjelen "opererer" og hvordan den ser på det menneskelige livet, kan vi lettere forstå, akseptere, tilgi og slippe taket i det som har vært, og det som er tungt og vanskelig i livet våre. 

De du elsker mest og kjenner best på den andre siden er også de som ønsker å hjelpe deg mest med det DU (sjelen) ønsker å erfare og lære. Det vil si at de går med på å gi deg den motstanden du trenger for å oppnå akkurat det. 

Historien om "Den lille sjelen og solen" fra Neal Donald Walsh forklarer det så vakkert. Legger ved en link til en video som forteller denne historien. Den er vel verdt å se! Jeg tror den vil gi en forståelse av hvordan dette fungerer på et sjelenivå.

The little soul and the sun

"Jeg har ikke sendt deg annet en engler" blir det sagt i denne fortellingen. Gi deg selv tid til å fordøye og reflektere over det som blir fortalt. Åpne opp hjertet ditt og ikke fall for fristelsen til å gå i forsvar eller i angrep. Kanskje vil du se at dette kan være sant på et sjelenivå, selv om det ikke alltid oppleves slik som menneske?

Det handler om å hvite hvem en er og å sette seg selv fri.

God klem fra Aina