Puslespillbiten som mangler

Selvutvikling. Årevis med selvutvikling...

Jobbe seg gjennom traumer, vonde hendelser, sorg og smerter.

Tilgivelse.

Alt dette kan være med på å gjøre livene våre bedre.

Det mangler likevel en bit av puslespillet mener jeg - nemlig sjelsperspektivet.

Sjelsperspektivet gir rom for å vite hvem du er i opprinnelsen, hva som gjør at du må gjennom alt det vonde, tunge og vanskelige i livet. 

Sjelen din, sammen med guidene dine fra den andre siden, la en plan for livet du nå lever. Sjelen og guidene planlegger ut fra hvor erfaren sjelen er. Jo mer erfaren, jo flere "prøvelser" vil den ta på seg i livet.  Om du er en av dem som har gått gjennom mye vondt og vanskelig, kan du være nokså trygg på at du er en utviklet sjel og ikke en "nybegynner". 

Sjelen har sin helt egen plan, og den kan være svært annerledes enn det menneskedelen ønsker (i første omgang i hvert fall). Menneskedelen av oss ønsker gjerne å ha det komfortabelt og godt uten alt for store og ubehagelige bølger gjennom livet. Sjelen derimot, ønsker store bølger og ubehag velkommen. Grunnen er, noe som de fleste av oss har erfart, at det er gjennom det vanskelige og vonde vi vokser mest. Da kan vi komme ut på den andre siden og si "jeg ville ikke vært det foruten, for det har lært meg så mye, og jeg ser livet med nye øyne".

DETTE er det sjelen er ute etter - å vokse og erfare mer og mer. Den veksten vi sitter igjen med etter en vond eller traumatisk opplevelse tar sjelen med seg i SIN vekst og utvikling. Sjelen vil sette deg i situasjoner som gir deg mulighet for vekst om og om igjen, helt til du "tar poenget".

Når du kan få en forståelse av hvorfor sjelen lar deg gjennomgå det du gjør, blir det så mye lettere å godta alt det vonde, det blir lettere å forstå HVORFOR. Sjelen har forskjellige "tema" den vil erfare og vokse på for hvert liv den lever her. Kanskje har du bare et tema og kanskje har du flere.

Et lite eksempel fra mitt eget liv kan muligens gi en forståelse på hva jeg mener:

Jeg vet at et av de "temaene" sjelen min ønsker utvikling i, og denne gangen som Aina, er å kunne stå opp for meg selv. Denne muligheten har jeg fått gjentakende ganger gjennom livet. Jeg måtte stå opp for meg selv i forhold til det å være "alternativ", jeg måtte stå opp for meg selv ved å bryte ut av et ekteskap som ikke var bra, og jeg måtte stå opp for meg selv når jeg som 30-åring fann ut at jeg var bifil og ble sammen med en dame. Alle disse opplevelsene var vonde og vanskelige, med kvalme, dårlig søvn, hjertebank, tårer og ubehag. MEN, det har gjort meg sterkere, tryggere på meg selv, mer reflektert, mer nyansert og ikke lenger så bastant som jeg kunne være før. Jeg er mer ydmyk i forhold til at andre skal få leve livet sitt slik de vil, uten at jeg skal dømme eller komme med formaninger om hva som er akseptabelt eller ikke.

DETTE er det sjelen ønsker!

Sjelen jubler når vi vokser og utvikler oss!

Her får du en liten oppgave av meg til slutt:

Tenk gjennom og finn minst ett "tema" som du opplever er gjentakende i livet ditt. Kanskje er det tap, motstand, ensomhet, kroppslige smerter, svik, osv.

Når du har funnet det vil jeg at du skal undre deg over hva det er sjelen ønsker at du skal forstå/ erfare/ bli oppmerksom på ved at du går gjennom akkurat dette? 

God klem fra Aina